Kari Halstensen er psykologspesialist og forsker. Hun har gjennom hele sitt yrkesliv hatt en særlig interesse for det som setter grunnleggende og varige spor i mennesker. Hva er det som preger et menneskeliv og former en personlighet? Hva bygger opp og hva bryter ned? Hva kan vi påvirke, og hva må vi akseptere? Spørsmål som disse har ledet henne inn i klinisk og teoretisk arbeid med relasjoner, følelser, språk, traumer, personlighetsforstyrrelser, depresjon, gruppeprosesser, eksistensiell psykologi og religion. Kari Halstensen har jobbet 18 år som kliniker og forsker ved Modum Bad. Dette ga klinisk erfaring særlig med depresjoner og traumelidelser. Videre har hun tatt doktorgrad på relasjonelle prosesser i psykoterapi. I rammen av PhD-prosjektet sitt har hun forsket både på depresjonsbehandling, språkets rolle i relasjonsdannelse og forholdet mellom religion og psykisk helse. Hun har klinisk videreutdanning både i gruppeanalyse og traumebehandling. I dag jobber Halstensen ved Oslo Universitetssykehus med et terapitilbud rettet mot personer som er dømt for seksuallovbrudd og som har høy tilbakefallsrisiko. Dette er at klinisk arbeid som på sin måte utfordrer spørsmålene om hva det vil si å være et menneske. Konsekvensene av at et menneske mister sin plass i fellesskapet kommer i et særlig skarpt lys i denne konteksten, og utfordrer til refleksjon over eksistensielle grunntema som mening, identitet, skyld, ansvar og skam.      

Overalt der det finnes mennesker, finnes også religion i en eller annen form. I vår tid kan vi stadig finne religionenes tydelige tilstedeværelse både i hverdagslivet og i nyhetsbildet. Krigen mellom jøder og muslimer i Gaza preger nyhetssendingene. Og på en tur gjennom Oslo sentrum vil en se både kirker og moskeer, og i folkemengdene finnes det individer med hijab, turban, korssmykker eller andre trossymboler. Noen mennesker tror på noe større utenfor seg selv, andre gjør ikke det. Og atter andre finner ikke helt ut av hva de tror. Felles for alle, forskjellene til tross, er at vi stadig kommer i berøring med religion og tro i en eller annen form. Slik er det fordi religion og tro er en så sentral del av det menneskelige fellesskapet på så mange plan. Når vi ser religion og tro i dette perspektivet, vekkes et grunnleggende spørsmål: Hvorfor er det så mye følelser i religion og tro? Hvorfor kan noen mennesker gå til ekstreme ytterligheter drevet av tro, mens andre distanserer seg fra alt som har med tro å gjøre? Hvorfor er religion og tro en bekreftende og bærende kraft i noen menneskeliv, mens religion og tro kan være nedbrytende og ødeleggende for andre individer?  

I dette foredraget undersøkes spørsmålene om troens og religionens plass i menneskers liv med utgangspunkt i etablerte psykologiske relasjonsteorier. Tro på gud innebærer ofte at mennesker utvikler en relasjon til gud. Sentrale muslimske, kristne og jødiske trossetninger inviterer også til et relasjonelt forhold til gud. Religionspsykologisk forskning har vist at psykologiske relasjonsteorier, som tilknytningsteori og objektrelsjonsteori, også har relevans for kunnskapen om menneskers relasjon til gud. Relasjoner til andre mennesker og relasjonen individet har til seg selv, har avgjørende innflytelse på hvordan et liv tar form og utvikles fra barndom til voksenliv. Foreldre eller andre primære omsorgspersoner setter spor etter seg hos barnet og påvirker hvordan barnets selvbilde tar form. Etter hvert vil også individets selvbilde ha innflytelse på de mentale bildene av foreldre. Når vi kan inkludere gudsrelasjonen i grunnleggende psykologiske teorier om tilknytning og objektrelasjoner, kan vi også se relasjonen til gud som en del av en prosess der foreldrebilder, selvbilder og gudsbilder påvirker hver andre gjensidig. Hvis den ene av disse to endres, endres de andre to også. Når tro kan forstås i lys av noe så grunnleggende i menneskers liv, får vi også en begynnende innsikt i hvorfor tro kan vekke så sterke følelser og få så stor innflytelse i et menneskeliv og i fellesskapene mennesker danner.